Mine kommentarer
Jeg har skrevet en kommentar til disse bloggene:
Grevling om deliberasjon
Muldvarp om Wikipedia
Tangstad om polarisering
Wikipedia
En wiki er en webside som er åpen for at alle kan redigere den, og en slik side som har hatt stor suksess er Wikipedia. Denne åpne encyklopedien ble startet opp i USA i 2001 av Jimmy Wales og har i dag over seks millioner artikler på over tohundre språk. Det er gratis å bruke Wikipedia og hvem som helst kan lese artikler, legge inn eget arbeid eller forandre på andres. Det eneste som kreves for å bidra er at du logger deg inn, med mindre du vil at IP-adressen din skal bli synlig.
Prosjektet ble utviklet med utgangspunkt Nupedia som var en encyklopedi der fagfolk bidro og artiklene som ble lagt ut dermed først måtte igjennom en steng kvalitetskontroll. Siden var ikke veldig vellykket og ideen med et nettsted der alle kunne bidra ble iverksatt.
Tanken bak Wikipedia bygger på en tro på at man sammen kan oppnå det beste resultatet. Det er ikke nødvendig å være ekspert for og bidra fordi man kan utfylle hverandres kunnskap. Hver time blir hundrevis av artikler redigert og tynne forklaringer kan dermed raskt bli fyldige og gode artikler. Men selv om det er mange som redigerer er det i hovedsak en liten ivrig prosent som gjør mesteparten av forandringene. Man kan dermed spørre seg om Wikipedia er så demokratisk som det er ment å være.
Et annet spørsmål er hvorfor noen er villig til å bruke tid på dette når de ikke får betalt for det. Et av svarene kan være at folk har et behov for å eksponere seg selv, noe som er kommet tydelig frem i den nye web 2.0 trenden, med YouTube og Myspace som andre eksempler. Det kan altså være det å se sine egne ord publisert, eller det å være en del av noe større som er folks motivasjon. Mange har også lyst til å bruke og spre den kunnskapen de har tilegnet seg.
Men selv om det ikke er noe direkte godgjørelser for å bidra kan man likevel opparbeide seg en status innenfor Wikipedia. De som bidrar mye kan nemlig bli utnevnt til administratorer som får makt utover det en vanlig bruker har. De kan blant annet slette sider som blir foreslått fjernet av den vanlige bruker på grunn av usannheter.
Dette leder over på et av de store problemene med Wikipedia, nemlig at åpenheten også fører til at usannheter og svært subjektive synspunkter spres. Mange bruker på tross av dette siden som et vanlig leksikon og det blir problematisk når for eksempel journalister benytter seg av Wikipedia som kilde. Informasjonen går nemlig dermed fra nettstedet hvor man er klar over at man må være kritisk til stoffet, til for eksempel en avis som man gjerne er mindre kritisk til. Det blir derfor fryktelig viktig å henvise til at stoffet er hentet fra Wikipedia.
Man kan også tenke seg at siden kan brukes til å påvirke ideologisk eller politisk. For å prøve å unngå dette har Wikipedia erklært seg generelt nøtrale og hvis noen artikler bryter dette prinsippet blir de merket med en rød ”stopp-hånd”. På denne måten signaliseres det at de bør leses ekstra kritisk, men hvis det er mange som går sammen om det kan budskap likevel rekke å nå ut til svært mange før de blir merket eller fjernet.
Med disse problemene skulle man tro at Wikipedia ikke ville fungere, men siden er en av de mest suksessfulle wikiene så langt. Hemmeligheten ligger i at de som ønsker å ødelegge og spre usannheter er i et håpløst mindretall i forhold til de som ønsker å spre kunnskap og sannhet.
Kilder:- Sunstein R. Cass (2006) Infotopia. How many minds produce knownledge. Owford University Press
